Читать книгу Ambrosius - Molbech Christian Knud Frederik - Страница 8

Første akt
Sjette scene

Оглавление

De Forrige. Baronen (kommer ind fra Venstre).

Baronen. Hvad for noget! Er Eders Naade hernede i Haven? Jeg troede saa Skam, I sad veds Frokosten for længe siden.

Geheimeraadinden. Uden Hr. Baronen! Saa manglede jo det Bedste.

Baronen. Ja, Tak for Komplimenten! Men naar jeg er hungrig, foretrækker jeg min Sjæl en god Steg for en Geheimeraadinde, om hun er nok saa lækker, det bekjender jeg frit.

Claus. Ha, ha, meget morsomt!

Abigael. Jeg har en Bøn til Papa, at jeg ikke glemmer det. Jeg vilde gjerne have Information i Sang og Musik af den nye Skriver—om det ellers kan forenes med hans Tjeneste.

Baronen. Det skulde jeg mene. Han faaer jo Kost og Løn, saa maa han vel gjøre den Tjeneste, som fordres. Og naar du troer, han er duelig dertil, saa for mig gjerne.

Geheimeraadinden. Den nye Skriver? Hvad er det for en Personnage?

Baronen. Aa, det er en ung Karl, som er bleven mig rekommanderet til Skriverdreng. Han skal synge og spille godt, efter min Datters Sigende.

Claus (til Abigael) En Skriverdreng! Vil I tage Information af en Skriverdreng?

Abigael. Jeg agter saa, om Hr. Kammerjunkeren ikke har noget at indvende.

Geheimeraadinden (hurtig). Bevares, hvad skulde min Søn have at indvende.

Claus. Nei bevares … hvad skulde jeg have at indvende?

Geheimeraadinden. Han meente kun, det maa være en sjelden Skriverdreng, som har saadanne Kvaliteter.

Abigael. Saamænd! Hvem kan vide det? Han er kanskee en forklædt Prinds eller Konge, som der berettes om i Eventyret.

Baronen. Konge! Det skulde da være Stodderkonge, ha, ha, ha!

Claus. Ha, ha, meget morsomt!

Ambrosius

Подняться наверх